|
Stormblåst (Live)
Gjennom tideløse morkne drømmeri fuktig høstvind ober landstrakte viddermot sorias fjellheimkommer jeg, en fandens ridderglatt er runen på det høye fjellgnidd vekk av regn og vinddragende kraft av ondskap lurerher ved trollheims muldne grindfortumlet av dette mørke byggverkmed røvet gull fra lyets paktbrukt som spott til å senkederes murervi grunder over dette riketså vakkert fylt med tideløs skumringsom en stjerne i tomsindighetens juvdet bringer frem en nattlig mimringover tanker fra en vissen tiddrott til himmels er det reistav tidens endeløse svarte minnerstormblåst ut av det sorte indrehar bergflint rullet fra mo til kneistundring og angst samler seg i natteni mørket som ruver om spiretfor ingen dag kan veien hitintet lys kan luske fremder sorg har beseiret alle glederog bygd et land på menneskets jordfylt med isklad prakt og heder
|
